Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2010

Ja, så har det blitt litt tid til filmer i det siste til tross for eksamenslesing og stress. Fikk noen filmer i posten etter å ha benyttet meg av Barnes & Nobles salg av Criterion-DVDer. Fikk blant andre Peter Weirs «The Last Wave», Marco Ferreris «Dillinger is dead» og Ingmar Bergmans «Ansiktet (aka The Magician)». Så noen av dem, ilag med noen andre filmer som har stått og støvet ned i skapet.

The Last Wave (1978) av Peter Weir

Filmen utarter seg som et mysterium; vi får et åpningsbilde av en aboriginer som driver på med et slags rituale som etterfølges av et merkelig uvær hvor det regner uten tegn til skyer. Etterhvert blir det om til enorme hagl. Vi vitner et mord på en aboriginer som leder oss til advokaten David Burton, som har tatt på seg saken og forsvarer fire aboriginere. Burton begynner å få noen uforklarlige drømmer hvor en av de tiltalte dukker opp mens han holder noen merkelige steiner. Burton prøver å finne ut meningen av de merkelige drømmene sine og blir således innblandet i en sjelegranskende sak som gir ham mer innsikt både i sin egen fortid og opphav, samt den apokalyptiske skjebnen som blir spådd av aboriginerne. Han blir dratt inn i en verden av gammel tro, symbolikk og verdenshistorie som får ham til å revurdere sin egen komfortable virkelighet. Dette er en intens og virkelig interessant beretning om opphav og fremtid; om drømmer og virkelighet. Og ikke minst den uhyggelige følelsen av å ha oppdaget noe utenfor en selv, en realitet man har prøvd å fortrenge, men som kommer tilbake for å hjemsøke en gjennom drømmer og til slutt gjennom virkelighet.

Dette er absolutt en film jeg anbefaler varmt. Se den!

Ansiktet aka The Magician (1958) av Ingmar Bergman

En skuespillertropp kommer til en liten by, hvor de blir stoppet av politiet. De blir tvunget av aristokrater til å opptre for å få reise videre, hvor de således blir hånet; en person trekker fra sceneteppet og avslører triksene de bruker for å få en person til å sveve i løse luften. De ler. Bergmans film er en metafor om påkjenningene å være en artist og er en stikkende kritikk av «menn av fornuft»; artistokrater og vitenskapsmenn som hater illusjoner. «Dere representerer det jeg hater mest av alt… det uforklarlige!»  Bergman ler hånlig i kulissene. Bergman baserte mye av filmen på sine egne opplevelser som teaterinnstruktør og motgangen han fikk av diverse anmeldere i Sverige på 1950-tallet. I denne filmen har han gjort det om til en mørk middelalderhistorie om illusjoner, kunstnerens bestrebelser, selvrealisering og kreativitet. Foruten noen fjasete kjærlighetshistorier, er dette en flott film. Ikke blant Bergmans beste, men verdt å sjekke ut.

What have you done to Solange? (1972) av Massimo Dallamano

En morder går rundt og dreper unge jenter ved å knivstikke dem i underlivet. Latterlig? Tja, det funker faktisk. Det er også essensen av handlingen i denne italienske giallofilmen fra 1972. Giallo er i bunn og grunn italienske krimfilmer hvor vi ofte ser drapene fra morderens synspunkt og hvor vi blir servert diverse erotikk, et mysterie og en pulp-aktig historie. Alt filmet på poetisk vis. What have you done to Solange? er en solid film innenfor denne sjangeren og overrasker ved å ha et intrikat og interessant plot som gir en overraskende vri. Filmen er stilsikker og klarer å skape en god atmosfære som bærer filmen godt.

L’eclisse (1963) av Michelangelo Antonioni

L’eclisse betyr eklipse og viser et dystert og dystopisk bilde av en menneskehet hvor vi har sluttet å kommunisere. Vi følger først og fremst et forhold mellom en aksjespekulant og en kvinne, hvor de i bunn og grunn sliter i å kommunisere på noe annet hold enn via tom og meningsløs sex. Vi blir servert lange sekvenser hvor aksjespekulantene kjøper og selger i et kaos av rop og skrål, kynisme, utnytting og grådighet. En minneverdig sekvens er når det blir krevd ett minutts stillhet for en kollega som gikk bort. I løpet av minuttet av stillhet, får vi høre hvisking dem imellom om hvor mye penger det koster dem å ikke handle i løpet av et minutt. Og når minuttet er godt, bryter salen ut i gestikulering og rop som om ingenting hadde hendt.

Antonioni er en virtuos regissør som bruker bildekomposisjoner og arkitektur for å formidle følelser. Noe som han gjør med stor bravura i L’Eclisse.

Filmen blir avsluttet i en minneverdig sekvens av en øde by i stillhet, med en stor uro og angst (og hint om en påfølgende atomkrig).En flott og ikke minst krevende film. Anbefaler også L’avventura av samme regissør (som er hakket bedre enn L’eclisse).

Advertisements

Read Full Post »

Av og til sier bilder mer enn ord. Med filmanbefalinger i bilder hopper jeg over beskrivende tekster og lar bildene (forhåpentligvis) pirre nysgjerrigheten din. Denne gangen er det en fransk film fra den anerkjente regissøren Jean-Pierre Melville. Melville spesialiserte seg på kjølige og stilfulle filmer som ofte har sine røtter i krim og film noir.

Read Full Post »

Tysk filmindustri var på 1920-tallet verdens fremste og produserte en rekke mesterverk gjennom det kjente filmstudioet Universum Film AG (bedre kjent med forkortningen UFA). De lagde kjente skrekkfilmer som Nosferatu, Dr Caligaris Kabinett og Der Golem, de var kjent for sin særegne ekspresjonistiske stil og ikke minst for sine storslåtte episke produksjoner av enorme proporsjoner. Det siste betegner Die Nibelungen regissert av Tysklands fremste regissør, Fritz Lang. Lang hadde allerede laget Der Müde Tod (som inspirerte blant annet Luis Bunuel og Alfred Hitchcock) og krimfilmen Dr. Mabuse, som ble veldig populær.

Nibelungen var et kjent episk dikt som kan sies å være kjernen av tysk folkekultur som stammer fra den muntlige tradisjonen. Det finnes en rekke nedtegninger av historien (den eldste eksisterende nedskrivingen er fra 1200-tallet) som sies å være basert på historiske hendelser i Tyskland rundt 500-tallet. Diktet tar for seg Burgunderene, et østgermansk folk, og er innenfor den episke tragedie-sjangeren.

Tyskland på 1920-tallet var sterkt preget av den nylig avsluttede verdenskrigen, noe som tydelig manifesterte seg i en rekke dystre og pessimistiske filmatiske verk med vekt på angstfremkallende kulisser, skarp lyssetting med mye skygger og temaer som omhandlet ondskap, galskap og død. En vampyr trenger seg inn i landet og sprer død og fordervelse i Nosferatu (1921), en mann selger sjelen sin til djevelen i Faust (1927), zombielignender skapninger skaper frykt i Dr Caligaris Kabinett (1919) og i Der Golem (1920)terroriserer en jødisk skrekkfigur (en Frankenstein-aktig skapning)en tysk landsby.

Die Nibelungen starter med at Siegfried, en arisk og stoisk mann, blir trent i kamp av en gjeng barbarer. Han får høre om Kriemhilde som han umiddelbart vil ha som sin kone. På ferden møter han på drager, usynlige fiender (hvor Siegfried vinner et hodeplagg som kan gjøre ham usynlig) og finner attpåtil tak i en stor skatt. Han får vite at han kan gifte seg med Kriemhilde om han hjelper hennes bror, kongen, med å få en islandsk prinsesse. Kongen er svak og puslete og prinsessen vil bare gifte seg med den som kan seire over henne i tre utvalgte grener (steinkast, lengdehopp og spydkast). Siegfried gjør seg usynlig, slik at det ser ut som det er kongen som kaster steinen og spydet. Kongen vinner prinsessen og Siegfried får Kriemhilde. Men deretter oppstår en intrige som får fatale konsekvenser…

Die Nibelungen er delt i to deler; Siegfried og Kriemhilds Vrede. De ble utgitt separat, men det er bare av kommersielle hensyn; filmene kan lett sees som en enhet. Dette episke verket er intet mindre enn 4 timer og 40 minutter, men den er forbausende mektig selv om kanskje noen oppfatter del to som litt treg innimellom. Jeg vil egentlig påstå at dette er en av de fremste eventyr/fantasyfilmene som eksisterer. Lang fokuserer lite på kamera-effekter; filmen består stort sett av stillestående kameraer, men magien er i kulissene, kostymene, mise-en-scene, lysbruken og det fantastiske skuespillet.

Filmen har en veldig distinkt stil med veldig forseggjorte filmkulisser gjort med strenge symmetriske former som for eksempel Burgunderenes slott:

Kulissene uttrykker og er med på å videreformidle stemning og følelser, samt å gi farge til de ulike folkeslagene som er potrettert. Barbarene, på en annen side, har et helt annet estetisk uttrykk:

Filmen har også en dyster og omstridt historie. Siden den var av nasjonalistisk art, ble den trykket til sin bryst av både Joseph Goebbels og Adolf Hitler og spesielt den første delen virket til å appelere til nazistene. Man har et klart skille mellom den ariske helten og de mer degenererte mørkere, lutryggede og skitne fattige, det handler om å kjempe for ære, viktigheten av ukritisk lojalitet osv. Men del 2, som virkelig viser en korrupt side ved hevngjerrighet og lojalitet, ble ikke vist i det fascistiske Tyskland. Selv om dette er verdt å ha i baktankene, burde ikke det ødelegge opplevelsen av å se denne filmen. Filmen er rett og slett et virtuost cinematisk verk av stor originalitet og håndtverk som er både spennende, medrivende, tragisk og dramatisk. Det fine med stumfilmer er at man kan velge soundtrack selv; man trenger ikke på død og liv høre på musikkstykkene som følger med filmen. For min del brukte jeg Shostakovichs 9ende og 12te symfoni, samt Gyorgi Ligetis Project Volume 2 og 4. Man må ha en dramatisk og dissonerende musikk til denne filmen her!

Read Full Post »


Posted Image

Jeg likte denne. Coen legger stor vekt på det visuelle i denne filmen, som kan med rette kalles en pastisj (som av og til bikker over i satire) på Amerikansk filmhistorie (og den kapitalistiske kulturen). Plottet går ut på at en uutdannet og naiv mann (spilt av Tim Robbins) får jobben som direktør i en storbedrift pga taktisk spill fra styremedlemmene for å presse aksjeverdiene ned slik de kan kjøpe de billig. Han får ideen om rockeringen som styremedlemmene lar han utføre i den tro at det vil bli en flopp og således føre til at aksjene blir enda billigere. Men da rockeringen blir en farsott blir styremedlemmene tvunget til andre tiltak for å forhindre at selskapet gjør det bra og at han blir sittende som direktør…

Her finner man mange referanser til alt fra Frank Capra (tematikken, kan også minne litt om Preston Sturges) William Wyler (noen bilder som minner om Dodsworth), en defintiv hommage til King Vidors «The Crowd» med kontorlandskapene og ikke minst til Howard Hawks og hans screwballstil. Det som var litt rart var å se skuespillerene etterape screwballstilen, mens kamerastilen til Coen-brødrene er tidstypisk nittitalls; langsomme, grandiose bevegelser og tracking shots i stedet for Hawks hektiske kamerakjøringer.

Filmen er også en kommentar på en era der håndverk og kapitalstiske produkt begynte å bli popkulturelle;ved introduksjonen av rockering og annet unyttig plast. Man kan også se på denne filmen (grøss) som Coenbrødrenes Forrest Gump (er jeg jævlig nå?) for den har endel likhetstrekk. Den dumme som blir ved tilfeldigheter rik og berømt, og som er heldig som skaper farsotter (Forrest med sine t-skjorteslogans og her med rockeringen). Men heldigvis har Coen-brødrene en mye større visuell teft enn Zemeckis og de prøver aldri å være seriøs eller å skape rørende øyeblikk.
De bruker også rockeringen og sirkelen som et visuellt motiv gjennom hele og til og med kobler det til en filosofisk ramme (hvor en tysk fysiker legger ut om hvordan sirkelen er betydningsfull når det gjelder tyngdekraft etc), til tid (via klokkemotivet) og til slutt til døden eller etterlivet via en engels glorie som spinner rundt som en rockering. Morsomt.

Ikke Coen på sitt beste, men en veldig fornøyelig film uansett

Read Full Post »

Appunti per un’Orestiade africana av Pasolini

Fascinerende. Pasolini drar til Afrika for å få ideer til en ny film; nok en nytolkning av en gammel myte. Den greske myten tar for seg Orestes som er sønnen til Agamemnon og Clymenestra. Agamemnon kommer hjem fra krig og blir drept av konen sin. Senere tar Orestes og søstren Electra hevn, noe som fører til at de dreper moren og elskeren hennes. Pasolini tolker alltid myter symbolsk og denne følte han hadde en relevans til Afrika. Denne filmen er således ikke en dokumentar ei heller en vanlig film, men «notater» til en film hvor man er i grenseland mellom dokumentar og spillefilm. Man blir på sett og vis tvunget til å skape filmen i sitt eget hode (filmen ble heller aldri laget). Pasolini intervjuer vanlige afrikanere, samt afrikanske studenter i Roma for å få frem et nøyaktig bilde av de store endringene i Afrika på 60-tallet. De-koloniseringen, revolusjonene, stammene, kulturen. Flott øyeblikk: Pasolini drar til en Amerikansk (!) by og filmer et jazzband som spiller frijazz i sikkert 10 minutt, med to svarte sangere som fremfører en merkelig dramatisk performanceaktig sang til. Dokumentaren finnes på BFIs utgave av Decameronen.

Appunti per un film sull’India av Pasolini

Nok en «notater om en film». Denne gangen i india. En kortere film enn den i Afrika. Her prøver Pasolini å få frem den sosiale tilstanden i India med kastesystem, subproletariatet eller «untouchables» som de blir kalt i India. Pasolini slår fast i åpningen at det subproletariatet tenker på er sult og religion. Så utforsker han hva de forskjellige religiøse lederne mener om de «utstøtte» og sympatien for den ved å formulere et spørsmål etter en velkjent Indisk myte: Om du møtte på en sulten tiger, ville du ofret kroppen din så han skulle få spise? Noe som vekker forskjellige reaksjoner, selv om ingen skjønner helt hvor Pasolini vil med dette spørsmålet. Han spør så overklassen om de ville kunne fysisk tatt på en av subproletariatet (husk de blir kalt Untouchables i India). Til slutt ser Pasolini på kulturelle praksiser da Inderene kremerer et lik. Han studerer hvordan de smører henne inn i en substans før de legger henne på bålet. Dermed blir Pasolini sin film mye som en livsreise og i tillegg en sosial kommentar og politisk statement. Anbefales varmt.
Posted Image

Pet Semetary av Mary Lambert


Premisset: En familie flytter inn i et hus ved en farlig motorvei hvor trailere fyker forbi i stor fart. En dag blir katten til familien overkjørt. Pappaen i familien vil skåne datteren for døden og da trer naboen hjelpsomt til: han forteller om en gammel indianergravlund der døde kommer til live igjen (vi får vite at denne naboen vet at dyr og mennesker går igjen som zombier!) Katten kommer tilbake som en ond katt med lysende øyne. Så en dag mister de selvfølgelig sin treårig sønn i en trafikkulykke og pappa trår til og begraver ham på indianergravlunden… Skummelt? Nei. Stephen King-adapsjonen er ren møkk. Elendig fortalt, elendig skuespill og cheesy stemning. Babyen fra Full House er med her som zombie, som trekker litt opp. Styr unna.

Tabu av Murnau
Likte denne veldig godt. Klart, Murnau var en romantiker av den stereotypiske europeiske sorten, men det kommer til sin rette i denne nydelige lille historien om kolonisering og tapt kjærlighet. Høres klissete ut? Det er faktisk ikke det.
Posted Image

Engelen av Margareth Olin

Jeg liker Margareth Olin. Hun er en person med noe på hjertet, som vil formidle noe og som har et personlig forhold til hva hun setter på film. Hun er ingen stor filmkunstner, på langt nær, men hun er av og til inne på noe fint. Denne funket best i begynnelsen; en sprøyte som står ut av rumpa til Marie Bonnevie mens hun står på et skittent offentlig toalett og det påfølgende besøket, i rusa tilstand, til den vekkadopterte dattera si var veldig fint gjennomført. Så går Olin tilbake i tid og forteller om oppveksten til Bonnevie-karakteren, som fungerer bra til å begynne med. Noe poetisk filmspråk, ro til å fortelle, en fin formidling av minner, men så kjører dessverre filmen seg fast i en typisk tragisk narrativ, hvor Olin ikke får til noe med kameraet eller med sin fortelling annet enn at vi følger Bonnevie som har det kjipt. Men de første 30 minuttene er ganske fine.

Read Full Post »

Hipp Hurra!

 

Verdens beste filmforum, Diskuterfilm.com, har 5-årsjubileum! Jeg har vært medlem i litt over 3 av dem, og jeg kan skrive under på at forumet har i stor grad bidratt til at filminteressen min har blitt såpass utvidet. Fra å frekventere vg.no’s filmforum, hvor man i liten grad får innblikk og forståelse i film og filminteressen, var spranget stort da jeg oppdaget diskuterfilm. Der fikk jeg innblikk i hvordan andre så på film og igjennom mange interessante debatter har det bidratt til at jeg har fått et mye ryddigere forhold til min egen smak (men jeg er jo langt på vei i mål; slikt er jo et evighetsprosjekt). Jeg har, for å bruke et veeeldig slitent begrep, utvidet min horisont betraktelig. Samtidig har det å vært del av et slags samfunn eller en slags gruppe gjort at lysten til å se film og skrive om film stadig blir fornyet ettersom man får velbegrunnede svar (for det meste ihvertfall) og reell feedback; man blir tatt på alvor. Man lærer å kjenne seg selv og sin smak ofte via andre, og således har diskuterfilm vært veldig viktig for meg de siste årene.

Nok prat. Diskuterfilm har selvfølgelig hatt avstemning om brukernes favorittfilmer. Resultatet har blitt en liste med 500 filmer, som jeg er særdeles fornøyd med. God fornøyelse:

  1. 2001: A Space Odyssey (1968, Kubrick) – 2816 p
  2. Stalker (1979, Tarkovsky) – 2364 p
  3. Persona (1966, Bergman) – 2268 p
  4. Mulholland Drive (2001, Lynch) – 2020 p
  5. A Clockwork Orange (1971, Kubrick) – 1927 p
  6. Aguirre, der Zorn Gottes (1972, Herzog) – 1837 p
  7. Vertigo (1958, Hitchcock) – 1730 p
  8. Zerkalo (1975, Tarkovsky) – 1706 p
  9. Apocalypse Now (1979, Coppola) – 1704 p
  10. Idi i Smotri (1985, Klimov) – 1685 p
  11. 8 1/2 (1963, Fellini) – 1533 p
  12. The Good, the Bad and the Ugly (1966, Leone) – 1472 p
  13. Sátántangó (1993, Tarr) – 1374 p
  14. Eraserhead (1977, Lynch) – 1335 p
  15. The Shining (1980, Kubrick) – 1331 p
  16. Once Upon a Time in the West (1968, Leone) – 1305 p
  17. Barry Lyndon (1975, Kubrick) – 1297 p
  18. Rear Window (1954, Hitchcock) – 1273 p
  19. There Will Be Blood (2007, Anderson) – 1252 p
  20. Lost in Translation (2003, Coppola) – 1181 p
  21. Ordet (1955, Dreyer) – 1175 p
  22. The Godfather: Part II (1974, Coppola) – 1175 p
  23. Andrei Rublev (1966, Tarkovsky) – 1153 p
  24. Werckmeister Harmóniák (2000, Tarr) – 1141 p
  25. Le passion de Jeanne D’Arc (1928, Dreyer) – 1121 p
  26. Smultronstället (1957, Bergman) – 1114 p
  27. Seven Samurai (1954, Kurosawa) – 1110 p
  28. 12 Angry Men (1957, Lumet) – 1104 p
  29. Dead Man (1995, Jarmusch) – 1099 p
  30. Le Samouraï (1967, Melville) – 1058 p
  31. Bad Boy Bubby (1993, De Heer) – 1033 p
  32. Pulp Fiction (1994, Tarantino) – 1006 p
  33. Det Sjunde Inseglet (1957, Bergman) – 996 p
  34. Offret (1986, Tarkovsky) – 993 p
  35. Blade Runner (1982, Scott) – 952 p
  36. Last Year in Marienbad (1961, Resnais) – 951 p
  37. Viskningar och Rop (1972, Bergman) – 944 p
  38. The Enigma of Kaspar Hauser (1974, Herzog) – 936 p
  39. No Country for Old Men (2007, Coen) – 932 p
  40. M (1931, Lang) – 923 p
  41. My Neighbor Totoro (1988, Miyazaki) – 903 p
  42. Au Hasard Balthazar (1966, Bresson) – 895 p
  43. Evil Dead II (1987, Raimi) – 891 p
  44. Blue Velvet (1986, Lynch) – 884 p
  45. Fanny och Alexander (1982, Bergman) – 882 p
  46. Once Upon a Time in America (1984, Leone) – 882 p
  47. The Godfather (1972, Coppola) – 863 p
  48. Dr. Strangelove (1964, Kubrick) – 862 p
  49. Der Freie Wille (2006, Glasner) – 859 p
  50. Sans Soleil (1983, Marker) – 846 p
  51. The Thing (1982, Carpenter) – 804 p
  52. Nattvardsgästerna (1963, Bergman) – 788 p
  53. Raging Bull (1980, Scorsese) – 783 p
  54. The Big Lebowski (1998, Coen) – 783 p
  55. Caché (2005, Haneke) – 777 p
  56. McCabe & Mrs. Miller (1971, Altman) – 766 p
  57. The Red Shoes (1948, Powell/Pressburger) – 760 p
  58. The Holy Mountain (1973, Jodorowsky) – 749 p
  59. The Third Man (1949, Reed) – 746 p
  60. Eyes Wide Shut (1999, Kubrick) – 743 p
  61. El Topo (1970, Jodorowsky) – 742 p
  62. Das Weisse Band (2009, Haneke) – 733 p
  63. Chungking Express (1994, Wong) – 726 p
  64. Alien (1979, Scott) – 723 p
  65. Le Charme discret de la Bourgeoisie (1972, Buñuel) – 723 p
  66. Suspiria (1977, Argento) – 703 p
  67. Salò, or the 120 Days of Sodom (1975, Pasolini) – 696 p
  68. Tôkyô Monogatari (1953, Ozu) – 694 p
  69. Körkarlen (1921, Sjöstrom) – 691 p
  70. Possession (1981, Zulawski) – 691 p
  71. Sunrise: A Song of Two Humans (1928, Murnau) – 677 p
  72. Trois Couleurs: Bleu (1993, Kieslowski) – 671 p
  73. The Thin Red Line (1998, Malick) – 668 p
  74. Notorious (1946, Hitchcock) – 666 p
  75. Spring, Summer, Fall, Winter… And Spring (2003, Kim) – 660 p
  76. Antichrist (2009, Von Trier) – 657 p
  77. Das Boot (1981, Petersen) – 655 p
  78. Monty Python and the Holy Grail (1975, Gilliam/Jones) – 655 p
  79. Festen (1998, Vinterberg) – 653 p
  80. The General (1926, Bruckman/Keaton) – 653 p
  81. La Dolce Vita (1960, Fellini) – 650 p
  82. Taxi Driver (1976, Scorsese) – 650 p
  83. Lost Highway (1997, Lynch) – 643 p
  84. Ran (1985, Kurosawa) – 634 p
  85. Metropolis (1927, Lang) – 630 p
  86. Reservoir Dogs (1992, Tarantino) – 629 p
  87. City of God (2002, Meirelles) – 625 p
  88. Fargo (1996, Coen) – 624 p
  89. Black Narcissus (1947, Powell/Pressburger) – 622 p
  90. Gummo (1997, Korine) – 619 p
  91. Chinatown (1974, Polanski) – 612 p
  92. Rashômon (1950, Kurosawa) – 611 p
  93. Trois Couleurs: Rouge (1994, Kieslowski) – 606 p
  94. Life of Brian (1979, Jones) – 600 p
  95. Lawrence of Arabia (1962, Lean) – 599 p
  96. Days of Heaven (1978, Malick) – 596 p
  97. Se7en (1995, Fincher) – 595 p
  98. Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back (1980, Kershner) – 589 p
  99. Vivre sa Vie (1962, Godard) – 586 p
  100. Dancer in the Dark (2000, Von Trier) – 583 p
  101. Le Mépris (1963, Godard) – 581 p
  102. Oldboy (2003, Park) – 581 p
  103. Akahige (1965, Kurosawa) – 577 p
  104. Faces (1968, Cassavetes) – 575 p
  105. Hiroshima Mon Amour (1959, Resnais) – 573 p
  106. Naked (1993, Leigh) – 569 p
  107. One Flew Over the Cuckoo’s Nest (1975, Forman) – 568 p
  108. Il Conformista (1970, Bertolucci) – 567 p
  109. The Spirit of the Beehive (1973, Erice) – 564 p
  110. Sunset Boulevard (1950, Wilder) – 563 p
  111. Psycho (1960, Hitchcock) – 560 p
  112. Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922, Murnau) – 551 p
  113. Forbidden Zone (1982, Elfman) – 545 p
  114. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (2001, Jackson) – 545 p
  115. La règle du Jeu (1939, Renoir) – 543 p
  116. Funny Games (1997, Haneke) – 541 p
  117. Happy Together (1997, Wong) – 532 p
  118. Withnail & I (1987, Robinson) – 529 p
  119. A Woman Under the Influence (1974, Cassavetes) – 525 p
  120. Tetsuo (1989, Tsukamoto) – 520 p
  121. Ikiru (1952, Kurosawa) – 518 p
  122. Paris, Texas (1984, Wenders) – 514 p
  123. Dogville (2003, Von Trier) – 508 p
  124. Annie Hall (1977, Allen) – 506 p
  125. Vampyr (1932, Dreyer) – 506 p
  126. A Single Man (2009, Ford) – 503 p
  127. Spirited Away (2001, Miyazaki) – 498 p
  128. King Kong (1933, Cooper) – 497 p
  129. Mènilmontant (1926, Kirsanoff) – 496 p
  130. Week End (1967, Godard) – 495 p
  131. Dawn of the Dead (1978, Romero) – 490 p
  132. Badlands (1973, Malick) – 482 p
  133. Belle de Jour (1967, Buñuel) – 480 p
  134. Irréversible (2002, Noé) – 480 p
  135. Army of Shadows (1969, Melville) – 475 p
  136. Stroszek (1977, Herzog) – 474 p
  137. Ugetsu Monogatari (1953, Mizoguchi) – 471 p
  138. Magnolia (1999, Anderson) – 461 p
  139. À bout de Souffle (1960, Godard) – 460 p
  140. Videodrome (1983, Cronenberg) – 459 p
  141. Crash (1996, Cronenberg) – 450 p
  142. The Grand Illusion (1937, Renoir) – 445 p
  143. Rififi (1955, Dassin) – 440 p
  144. Faust – Eine deutsche Volkssage (1926, Murnau) – 436 p
  145. Profondo Rosso (1975, Argento) – 436 p
  146. The Elephant Man (1980, Lynch) – 435 p
  147. L’Avventura (1960, Antonioni) – 432 p
  148. Sympathy for Mr. Vengeance (2002, Park) – 431 p
  149. The New World (2005, Malick) – 429 p
  150. A Man Escaped (1956, Bresson) – 426 p
  151. Fitzcarraldo (1982, Herzog) – 424 p
  152. Seppuku (1962, Kobayashi) – 424 p
  153. Trouble Every Day (2001, Denis) – 423 p
  154. Berlin Alexanderplatz (1980, Fassbinder) – 422 p
  155. Braindead (1992, Jackson) – 421 p
  156. Double Indemnity (1944, Wilder) – 418 p
  157. City Lights (1931, Chaplin) – 417 p
  158. North by Northwest (1959, Hitchcock) – 417 p
  159. Angst (1983, Kargl) – 413 p
  160. Naked Lunch (1991, Cronenberg) – 413 p
  161. Le Scaphandre et le Papillon (2007, Schnabel) – 412 p
  162. Les Quatre Cents Coups (1959, Truffaut) – 407 p
  163. Los Olvidados (1950, Buñuel) – 406 p
  164. Up (2009, Docter/Peterson) – 406 p
  165. Barton Fink (1991, Coen) – 404 p
  166. La Double Vie de Véronique (1991, Kieslowski) – 400 p
  167. Marketa Lazarová (1967, Vlácil) – 400 p
  168. The Deer Hunter (1978, Cimino) – 381 p
  169. De Ofrivilliga (2008, Östlund) – 378 p
  170. La Pianiste (2001, Haneke) – 378 p
  171. Close-Up (1990, Kiarostami) – 376 p
  172. La chute de la maison Usher (1928, Epstein) – 375 p
  173. Du Levande (2007, Andersson) – 373 p
  174. Blow-Up (1966, Antonioni) – 369 p
  175. Riki-Oh: The Story of Ricky (1991, Lam) – 368 p
  176. Goodfellas (1990, Scorsese) – 367 p
  177. Herz aus Glas (1976, Herzog) – 367 p
  178. Såsom i en spegel (1961, Bergman) – 366 p
  179. Down By Law (1986, Jarmusch) – 360 p
  180. Mononoke-hime (1997, Miyazaki) – 358 p
  181. Rosemary’s Baby (1968, Polanski) – 355 p
  182. L.A. Confidential (1997, Hanson) – 354 p
  183. Dellamorte Dellamore (1994, Soavi) – 352 p
  184. In the Mood for Love (2000, Wong) – 352 p
  185. Pierrot le Fou (1965, Godard) – 348 p
  186. Glengarry Glen Ross (1992, Foley) – 346 p
  187. Fear and Loathing in Las Vegas (1998, Gilliam) – 345 p
  188. Mouchette (1967, Bresson) – 345 p
  189. Un Chien Andalou (1929, Buñuel) – 345 p
  190. La Jetée (1962, Marker) – 344 p
  191. Jules et Jim (1962, Truffaut) – 342 p
  192. Låt den rätte komma in (2008, Alfredson) – 342 p
  193. Miller’s Crossing (1990, Coen) – 342 p
  194. Fight Club (1999, Fincher) – 341 p
  195. Vozvrashchenie (2003, Zvyagintsev) – 341 p
  196. Freaks (1932, Browning) – 340 p
  197. Happiness (1998, Solondz) – 338 p
  198. Man Bites Dog (1992, Belvaux/Bonzel) – 337 p
  199. Requiem for a Dream (2000, Aronofsky) – 332 p
  200. Import/Export (2007, Seidl) – 331 p
  201. Reprise (2006, Trier) – 331 p
  202. Dead Ringers (1988, Cronenberg) – 330 p
  203. The Killing of a Chinese Bookie (1976, Cassavetes) – 330 p
  204. F For Fake (1973, Welles) – 328 p
  205. Groundhog Day (1993, Ramis) – 328 p
  206. Inland Empire (2006, Lynch) – 328 p
  207. Syndromes and a Century (2006, Weerasethakul) – 328 p
  208. Teorema (1968, Pasolini) – 328 p
  209. Vredens Dag (1943, Dreyer) – 326 p
  210. Beau Travail (1999, Denis) – 325 p
  211. Riget I (1994, Von Trier) – 325 p
  212. Synecdoche, New York (2008, Kaufman) – 323 p
  213. Amarcord (1973, Fellini) – 322 p
  214. Apur Sansar (1959, Ray) – 320 p
  215. Jakten (1959, Løchen) – 319 p
  216. 35 Rhums (2008, Denis) – 318 p
  217. Nostalghia (1983, Tarkovsky) – 317 p
  218. Casablanca (1942, Curtiz) – 316 p
  219. Full Metal Jacket (1987, Kubrick) – 316 p
  220. Heat (1995, Mann) – 315 p
  221. Häxan (1922, Christensen) – 315 p
  222. Spoorloos (1988, Sluizer) – 315 p
  223. Pickpocket (1959, Bresson) – 314 p
  224. Our Century (1983, Peleshian) – 313 p
  225. L’Âge d’Or (1930, Buñuel) – 311 p
  226. Brideshead Revisited (1981, Sturridge/Lindsay-Hogg) – 310 p
  227. Zodiac (2007, Fincher) – 310 p
  228. The Innocents (1961, Clayton) – 308 p
  229. The Life Aquatic with Steve Zissou (2004, Anderson) – 308 p
  230. Wendy and Lucy (2008, Reichardt) – 308 p
  231. Crimes and Misdemeanors (1989, Allen) – 307 p
  232. The Wayward Cloud (2005, Tsai) – 307 p
  233. What Time Is It There? (2001, Tsai) – 307 p
  234. Citizen Kane (1941, Welles) – 305 p
  235. Death Wish 3 (1985, Winner) – 305 p
  236. The Apartment (1960, Wilder) – 304 p
  237. Der Müde Tod (1921, Lang) – 303 p
  238. The Saragossa Manuscript (1965, Has) – 301 p
  239. Almost Famous (2000, Crowe) – 296 p
  240. The Big Sleep (1946, Hawks) – 296 p
  241. Onibaba (1964, Shindô) – 294 p
  242. Paths of Glory (1957, Kubrick) – 294 p
  243. Kwaidan (1964, Kobayashi) – 293 p
  244. Hunger (2008, McQueen) – 291 p
  245. Toy Story (1995, Lasseter) – 291 p
  246. A Serious Man (2009, Coen) – 290 p
  247. La Battaglia di Algeri (1966, Pontecorvo) – 286 p
  248. Singin’ in the Rain (1952, Donen/Kelly) – 285 p
  249. The Man Who Planted Trees (1988, Back) – 285 p
  250. Ta’m e guilass (1997, Kiarostami) – 283 p
  251. Woman in the Dunes (1964, Teshigahara) – 283 p
  252. Solyaris (1972, Tarkovsky) – 281 p
  253. Heimat – Eine Deutsche Chronik (1984, Reitz) – 280 p
  254. Deliverance (1972, Boorman) – 279 p
  255. Höstsonaten (1978, Bergman) – 277 p
  256. This is England (2006, Meadows) – 276 p
  257. Le Boucher (1970, Chabrol) – 275 p
  258. The Gospel According to St. Matthew (1964, Pasolini) – 275 p
  259. Performance (1970, Cammell/Roeg) – 271 p
  260. This Is Spinal Tap (1984, Reiner) – 271 p
  261. Mat (1926, Pudovkin) – 270 p
  262. Edvard Munch (1974, Watkins) – 269 p
  263. Day of the Dead (1985, Romero) – 267 p
  264. Night of the Living Dead (1968, Romero) – 267 p
  265. Pather Panchali (1955, Ray) – 267 p
  266. All Quiet on the Western Front (1930, Milestone) – 266 p
  267. Dong (1998, Tsai) – 266 p
  268. Csillagsok, Katonák (1967, Jancsó) – 265 p
  269. Sleepaway Camp (1983, Hiltzik) – 263 p
  270. Picnic at Hanging Rock (1975, Weir) – 262 p
  271. The Exorcist (1973, Friedkin) – 261 p
  272. Banshun (1949, Ozu) – 259 p
  273. His Girl Friday (1940, Hawks) – 256 p
  274. Lone Wolf and Cub: Baby Cart to Hades (1972, Misumi) – 255 p
  275. Repulsion (1965, Polanski) – 255 p
  276. The Birds (1963, Hitchcock) – 255 p
  277. Aliens (1986, Cameron) – 254 p
  278. Rio Bravo (1959, Hawks) – 253 p
  279. Finding Nemo (2003, Stanton) – 252 p
  280. A Page of Madness (1926, Kinugasa) – 250 p
  281. The Limits of Control (2009, Jarmusch) – 249 p
  282. The Conversation (1974, Coppola) – 247 p
  283. Knocked Up (2007, Apatow) – 245 p
  284. Ponyo (2008, Miyazaki) – 245 p
  285. Cannibal Holocaust (1980, Deodato) – 244 p
  286. Only Angels Have Wings (1939, Hawks) – 244 p
  287. Raiders of the Lost Ark (1981, Spielberg) – 243 p
  288. Notre Musique (2004, Godard) – 242 p
  289. Rome, Open City (1945, Rossellini) – 242 p
  290. The Flowers of St. Francis (1950, Rosselini) – 241 p
  291. Sweet Movie (1974, Makavejev) – 240 p
  292. Eureka (2000, Aoyama) – 237 p
  293. Play Time (1967, Tati) – 234 p
  294. Back to the Future (1985, Zemeckis) – 233 p
  295. Harold and Maude (1971, Ashby) – 233 p
  296. Sherlock Jr. (1924, Keaton) – 233 p
  297. Bande á Part (1964, Godard) – 231 p
  298. Ivan the Terrible, Part One (1944, Eisenstein) – 231 p
  299. Manhattan (1979, Allen) – 231 p
  300. Ghost Dog: The Way of the Samurai (1999, Jarmusch) – 230 p
  301. Army of Darkness (1992, Raimi) – 229 p
  302. Aleksandr Nevskiy (1938, Eisenstein) – 228 p
  303. Nuit et Brouillard (1955, Resnais) – 228 p
  304. The Devil, Probably (1977, Bresson) – 228 p
  305. Démanty Noci (1964, Nemec) – 226 p
  306. La Belle et la Bête (1946, Cocteau) – 225 p
  307. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007, Dominik) – 225 p
  308. Love Streams (1984, Cassavetes) – 224 p
  309. Yi Yi (2000, Yang) – 224 p
  310. Wild at Heart (1990, Lynch) – 223 p
  311. A Brighter Summer Day (1991, Yang) – 222 p
  312. Steamboat Bill Jr. (1928, Reisner/Keaton) – 222 p
  313. All About Eve (1950, Mankiewicz) – 221 p
  314. Lilja 4-Ever (2002, Moodysson) – 221 p
  315. Au Revoir les Enfants (1987, Malle) – 220 p
  316. Jerkbeast (2005, Hall/Reeder) – 220 p
  317. Viridiana (1961, Buñuel) – 219 p
  318. Hausu (1977, Obayashi) – 218 p
  319. The Lord of the Rings: The Return of the King (2003, Jackson) – 217 p
  320. It’s A Wonderful Life (1946, Capra) – 216 p
  321. Jaws (1975, Spielberg) – 216 p
  322. Storm over Asia (1928, Pudovkin) – 216 p
  323. The Darjeeling Limited (2007, Anderson) – 216 p
  324. The Straight Story (1999, Lynch) – 216 p
  325. Touch of Evil (1958, Welles) – 216 p
  326. Unforgiven (1992, Eastwood) – 216 p
  327. Das Cabinet des Dr. Caligari (1920, Wiene) – 215 p
  328. Stranger Than Paradise (1984, Jarmusch) – 214 p
  329. The Graduate (1967, Nichols) – 214 p
  330. The Usual Suspects (1995, Singer) – 212 p
  331. Nashville (1975, Altman) – 211 p
  332. Professione: Reporter (1975, Antonioni) – 211 p
  333. The Fly (1986, Cronenberg) – 211 p
  334. The New York Ripper (1982, Fulci) – 210 p
  335. Voskhozhdeniye (1977, Shepitko) – 210 p
  336. Dekalog (1989, Kieslowski) – 209 p
  337. Memories of Murder (2003, Bong) – 209 p
  338. Punishment Park (1971, Watkins) – 208 p
  339. Yojimbo (1961, Kurosawa) – 208 p
  340. My Winnipeg (2007, Maddin) – 207 p
  341. Ladri di Biciclette (1948, De Sica) – 206 p
  342. The Wizard of Oz (1939, Fleming) – 206 p
  343. Brazil (1985, Gilliam) – 205 p
  344. White Sun of the Desert (1970, Motyl) – 205 p
  345. Boogie Nights (1997, Anderson) – 204 p
  346. Network (1976, Lumet) – 204 p
  347. Die Hard (1988, McTiernan) – 202 p
  348. Last Life in the Universe (2003, Ratanaruang) – 202 p
  349. Hundstage (2001, Seidl) – 200 p
  350. Dazed and Confused (1993, Linklater) – 199 p
  351. All the Real Girls (2003, Gordon Green) – 198 p
  352. Being There (1979, Ashby) – 198 p
  353. Celine and Julie Go Boating (1974, Rivette) – 198 p
  354. Femme Fatale (2002, De Palma) – 198 p
  355. Koyaanisqatsi (1982, Reggio) – 198 p
  356. Sanshô dayû (1954, Mizoguchi) – 198 p
  357. The Phantom of Liberty (1974, Buñuel) – 198 p
  358. Go, Go Second Time Virgin (1969, Wakamatsu) – 197 p
  359. Letter From an Unknown Woman (1948, Ophuls) – 197 p
  360. Act of Violence (1948, Zinnemann) – 196 p
  361. Der Blaue Engel (1930, von Sternberg) – 196 p
  362. Letters from a Dead Man (1986, Lopushansky) – 196 p
  363. L’Humanité (1999, Dumont) – 196 p
  364. Murmur of the Heart (1971, Malle) – 196 p
  365. Spalovac Mrtvol (1969, Herz) – 196 p
  366. They Live (1988, Carpenter) – 195 p
  367. Cannibal! The Musical (1993, Parker) – 194 p
  368. Baron Prásil (1961, Zeman) – 193 p
  369. Testament of Orpheus (1960, Cocteau) – 192 p
  370. The Unsent Letter (1959, Kalatozov) – 192 p
  371. Twelve Monkeys (1995, Gilliam) – 191 p
  372. O Lucky Man! (1973, Anderson) – 189 p
  373. Anvil! The Story of Anvil (2008, Gervasi) – 188 p
  374. Henry: Portrait of a Serial Killer (1986, McNaughton) – 187 p
  375. Pink Flamingos (1972, Waters) – 187 p
  376. Scarface (1983, De Palma) – 187 p
  377. Star Wars: Episode IV – A New Hope (1977, Lucas) – 187 p
  378. Easy Rider (1969, Hopper) – 186 p
  379. Kill, Baby… Kill! (1966, Bava) – 186 p
  380. Samurai Rebellion (1967, Kobayashi) – 186 p
  381. The Dark Knight (2008, Nolan) – 186 p
  382. The Wicker Man (1973, Hardy) – 186 p
  383. Bring Me the Head of Alfredo Garcia (1974, Peckinpah) – 185 p
  384. The Man Who Fell to Earth (1976, Roeg) – 185 p
  385. Killer Klowns From Outer Space (1988, Chiodo) – 184 p
  386. The Treasure of the Sierra Madre (1948, Huston) – 183 p
  387. The War Game (1965, Watkins) – 183 p
  388. Passion (1982, Godard) – 182 p
  389. Bambi (1942, Algar/Armstrong) – 180 p
  390. Dersu Uzala (1975, Kurosawa) – 180 p
  391. L’Atalante (1934, Vigo) – 180 p
  392. That Obscure Object of Desire (1977, Buñuel) – 180 p
  393. Underground (1995, Kusturica) – 180 p
  394. Le fabuleux destin d’Amélie Poulain (2001, Jeunet) – 179 p
  395. The Killing (1956, Kubrick) – 179 p
  396. The Matrix (1999, Wachowski) – 179 p
  397. Umberto D. (1952, De Sica) – 179 p
  398. Das Leben der Anderen (2006, Henckel von Donnersmark) – 178 p
  399. Angst Essen Seele Auf (1974, Fassbinder) – 177 p
  400. High and Low (1963, Kurosawa) – 177 p
  401. Shoah (1985, Lanzmann) – 176 p
  402. The Wages of Fear (1953, Clouzot) – 176 p
  403. Breaking the Waves (1996, Von Trier) – 175 p
  404. Eaux d’artifice (1953, Anger) – 174 p
  405. Stand By Me (1986, Reiner) – 174 p
  406. Vargtimmen (1968, Bergman) – 174 p
  407. Julien Donkey-Boy (1999, Korine) – 173 p
  408. Lacombe, Lucien (1974, Malle) – 173 p
  409. Crime Wave (1985, Paizs) – 172 p
  410. Peeping Tom (1960, Powell) – 172 p
  411. The Trial (1962, Welles) – 172 p
  412. South Park: Bigger, Longer & Uncut (1999, Parker) – 171 p
  413. The Saddest Music in the World (2003, Maddin) – 171 p
  414. Carrie (1976, De Palma) – 170 p
  415. Dead Man’s Shoes (2004, Meadows) – 170 p
  416. Elephant (2003, Van Sant) – 169 p
  417. Sånger från andra våningen (2000, Andersson) – 169 p
  418. 2046 (2004, Wong) – 168 p
  419. Assault on Precinct 13 (1976, Carpenter) – 167 p
  420. Bad Lieutenant (1992, Ferrara) – 167 p
  421. The Evil Dead (1981, Raimi) – 167 p
  422. Animal Farm (1954, Batchelor/Halas) – 166 p
  423. The Scarlett Empress (1934, von Sternberg) – 166 p
  424. Wake in Fright (1971, Kotcheff) – 166 p
  425. Deadly Prey (1987, Prior) – 165 p
  426. Die Büchse der Pandora (1929, Pabst) – 165 p
  427. Eyes Without a Face (1960, Franju) – 165 p
  428. Claire’s Knee (1970, Rohmer) – 164 p
  429. Coeur Fidele (1923, Epstein) – 164 p
  430. Gycklarnas Afton (1953, Bergman) – 164 p
  431. Mon Oncle (1958, Tati) – 164 p
  432. Scener ur ett äktenskap (1973, Bergman) – 164 p
  433. Sherman’s March (1986, McElwee) – 164 p
  434. The Best of Youth (2003, Giordana) – 164 p
  435. Clerks (1994, Smith) – 163 p
  436. Sayat Nova (1969, Parajanov) – 163 p
  437. Mean Streets (1973, Scorsese) – 162 p
  438. My Night at Maud’s (1969, Rohmer) – 162 p
  439. Escape From New York (1981, Carpenter) – 160 p
  440. Shadow of a Doubt (1943, Hitchcock) – 160 p
  441. Der Himmel Über Berlin (1987, Wenders) – 159 p
  442. Opera (1987, Argento) – 159 p
  443. Coraline (2009, Selick) – 158 p
  444. Fishing With John (1991, Lurie) – 157 p
  445. The Dead (1987, Huston) – 157 p
  446. The Hart of London (1970, Chambers) – 157 p
  447. Europa (1991, Von Trier) – 156 p
  448. Le Roman de Renard (1930, Starewicz) – 156 p
  449. Nobody Knows (2004, Koreeda) – 156 p
  450. Paranoid Park (2007, Van Sant) – 156 p
  451. The Wrestler (2008, Aronofsky) – 156 p
  452. Dr. Mabuse, der Spieler – Ein Bild der Zeit (1922, Lang) – 154 p
  453. Farväl Falkenberg (2006, Ganslandt) – 154 p
  454. La Cabina (1972, Mercero) – 154 p
  455. Ashes of Time (1994, Wong) – 153 p
  456. The Chaser (2008, Na) – 153 p
  457. Nun va Goldoon (1996, Makhmalbaf) – 152 p
  458. Once Were Warriors (1994, Tamahori) – 152 p
  459. I Vitelloni (1953, Fellini) – 151 p
  460. Begotten (1990, Merhige) – 150 p
  461. Eternal Sunshine of the Spotless Mind (2004, Gondry) – 150 p
  462. Kill Bill: Vol. 1 (2003, Tarantino) – 150 p
  463. Komposition in Blau (1935, Fischinger) – 150 p
  464. Man With a Movie Camera (1929, Vertov) – 150 p
  465. The Right Stuff (1983, Kaufman) – 150 p
  466. The Wild Bunch (1969, Peckinpah) – 150 p
  467. Do the Right Thing (1989, Lee) – 149 p
  468. Hable Con Ella (2002, Almodóvar) – 149 p
  469. Éloge de l’Amour (2001, Godard) – 148 p
  470. Fucking Åmål (1998, Moodysson) – 148 p
  471. Wise Blood (1979, Huston) – 148 p
  472. El Sur (1983, Erice) – 147 p
  473. Ivan the Terrible, Part Two (1958, Eisenstein) – 147 p
  474. A.I.: Artificial Intelligence (2001, Spielberg) – 146 p
  475. El ángel exterminador (1962, Buñuel) – 146 p
  476. Les enfants du Paradis (1945, Carné) – 146 p
  477. The Third Part of the Night (1971, Zulawski) – 146 p
  478. 3 Women (1977, Altman) – 145 p
  479. All the President’s Men (1976, Pakula) – 145 p
  480. If…. (1968, Anderson) – 145 p
  481. L’Argent (1983, Bresson) – 145 p
  482. Office Space (1999, Judge) – 145 p
  483. Scarface (1932, Hawks) – 144 p
  484. Brand Upon the Brain! (2006, Maddin) – 143 p
  485. Nosferatu: Phantom der Nacht (1979, Herzog) – 143 p
  486. Sideways (2004, Payne) – 143 p
  487. Die Brücke (1959, Wicki) – 142 p
  488. The Lord of the Rings: The Two Towers (2002, Jackson) – 142 p
  489. Bringing Up Baby (1938, Hawks) – 141 p
  490. Rocco and His Brothers (1960, Visconti) – 141 p
  491. The Dreamers (2003, Bertolucci) – 141 p
  492. Throne of Blood (1957, Kurosawa) – 141 p
  493. 4 (2005, Khrjanovsky) – 140 p
  494. For a Few Dollars More (1965, Leone) – 140 p
  495. Haibane renmei (2002, Imazaki/Takada) – 140 p
  496. La Face Cachée de la Lune (2003, Lepage) – 140 p
  497. Lessons of Darkness (1992, Herzog) – 140 p
  498. Symphonie Diagonale (1924, Eggeling) – 140 p
  499. Menq (1969, Peleshian) – 140 p
  500. Wild Night in El Reno (1977, Kuchar) – 140 p

Read Full Post »