Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Alfred Hitchcock’ Category

Alfred Hithcock, the master of suspense som han så treffende ble kalt, er  mannen som fikk meg interessert i film. Jeg kom over en liste over hans favorittfilmer fra 1939 som jeg tenkte jeg skulle dele.  Hitchcock var kanskje ikke den som skrytte mest av andre regissører og favorittene hans er ikke så mye omdiskutert (foruten hans favoritter av egne filmer, vel å merke). Det eneste jeg har lest fra før var at han var en stor beundrer av Fritz Langs «Der Müde Tod» (som jeg også setter veldig høyt) fra 1921. Men i følge boken «A life in darkness and light» av Patrick McGilligan er dette listen han gav i 1939:

1. Saturday Night (1923, Cecil B. De Mille)

2. The Isle of Lost Ships (1923, Maurice Tourneur)

3. Scaramouche (1923, Rex Ingram)

4. Forbidden Fruit (1921, C.B. De Mille)

5. Sentimental Tommy (1921, John S. Robertson)

6. The Enchanted Cottage (1924, John S. Robertson)

7. Variety (1925, E.A. Dupont)

8. The Last Command (1928, Josef von Sternberg)

9. The Gold Rush (1924, Charles Chaplin)

10. I am a Fugitive from the Chain Gang (1932, Mervyn le Roy)

The Last Command av Josef von Sternberg

Mye rart og ukjent her, og det meste er fra stumfilmepoken. To av dem er ansett som tapt; «Saturday Night» og Tourneurs «The isle of lost ships», som også er de to øverst på listen. De tre siste på listen er ansett som mesterverk og resten gjenstår som kuriositeter. Jeg har ikke sett noen, bortsett fra The Last Command og The Gold Rush som begge er strålende. Litt rart at Hitchcock holder De Mille så høyt, da han er kjent for ganske naive, storslåtte og tradisjonelle filmer. Hitchcock har alltid vært mer opptatt av det morbide og mørke, noe som man sjeldent finner hos De Mille (etter det jeg har forstått, ihvertfall). Han har ikke listet noe fra tysk ekspresjonisme,  eller sovjetisk film, noe som er veldig merkverdig siden Hitchcock var veldig inspirert av begge disse retningene (von Sternbergs film er kanskje delvis ekspresjonistisk i uttrykk og lyssetting). Mulig at han ble spurt om sine amerikanske favoritter. Hvem vet. Denne listen tror jeg ikke finnes på nettet i det hele tatt, jeg finner den ihvertfall ikke via google. Interessant er den, ihvertfall siden den viser kanskje en litt ukjent side av Hitchcock.

 

Scaramouche, 1923

Scaramouche, 1923

 

Reklamer

Read Full Post »

Alfred Hitchcock opplevde i løpet av 60-tallet både sine største kommersielle triumfer (Psycho og Fuglene) og flopper (Torn Curtain, Topaz). Det få kjenner til er at etter Torn Curtain prøvde Hitchcock å lage en veldig vågal og kunstnerisk film som skulle revitalisere hans status som provokatør blant publikummet. Den har to arbeidstitler: Kaleidoscope og Frenzy (Hitchcock lagde senere en annen film som heter Frenzy, men som ikke har noe med denne filmen å gjøre). Den ble aldri filmet og det eneste som gjenstår er manus, arbeidsbilder og en to-minutters testfilm.

Historien er kontroversiell selv sett med dagens øyne: En nekrofil seriemorder herjer i New York og drapene blir trigget av synet av vann. Filmen skulle inneholde voldsom eksplisitt sex og vold, noe Universal var skeptisk til. Forut for dette filmprosjektet hadde Hitchcock inngått en ny avtale som praktisk talt gav ham mindre makt, solgte rettighetene til navnet hans til fordel for økonomisk trygghet livet ut og en særegen posisjon hos Universal. Nå måtte Hitchcock ha sjefenes godkjenning (i praksis Lew Wassermann) før han kunne sette sine filmideer ut i praksis.

Kaleidoscope/ Frenzy hadde han lagt mye tid og energi i. Hitchcock hadde visstnok vært veldig inspirert av den franske nybølgen (spesielt Godard og hans Masculine Feminine) og italienske Michelangelo Antonionis Blow-up og Red Desert. Filmen Hitchcock ville lage skulle være vågal og ville stake ut en ny kurs i hans filmografi. I følge forfatter Patrick McMilligan i hans bok A life in darkness and light, hadde Hitchcock selv skrevet storparten av manus og fått flere profesjonelle manusforfatter til å omskrive og finpusse den. Hitchcocks egne ideer var de mest vågale:

Hitchcock planned ample nudity featuring both women and men and a vignette where the killer’s mother interrupts him masturbating in his bedroom. (…) Hitchcock envisioned the mother of the killer as a professional actress, playing with the idea of the mother giving a Broadway performance, while suspecting her son of horrible deeds.

Filmen skulle inneholde tre spesielle sekvenser som Hitchcock hadde brukt mye tid på.  Et drap ved et fossefall, et ved forlatte WWII-krigsskip og et siste mesterlig crescendo ombord et skip.

Når jeg ser bildene så får jeg gåsehud bare ved tanken på hvor bra den filmen kunne blitt. Den hadde vært en desidert bedre film enn halvhjertede Topaz som ble neste prosjekt etter at Kaleidoscope /Frenzy ble skrinlagt. For studiodirektør Lew Wasserman ville ikke la Hitchcock lage Kaleidoscope fordi han mente at den ville ødelegge karrieren og ettermælet hans, men som mest sannsynlig ville føre Hitchcock inn i en eksperimentell sluttepoke av sin karriere. Av de prosjektene Hitchcock ikke fikk lagd film utav, var Kaleidoscope/Frenzy den som han hadde lagt desidert mest arbeid i. Han hadde intet mindre enn 450 kameraposisjoner planlagt, og manuset var ferdigskrevet.

Mer info finner du HER

Read Full Post »

Av og til sier bilder mer enn ord. Med filmanbefalinger i bilder hopper jeg over beskrivende tekster og lar bildene (forhåpentligvis) pirre nysgjerrigheten din. Denne gangen er det Alfred Hitchcocks «comebackfilm» Frenzy (1972) etter de mildt skuffende Torn Curtain (1966) og Topaz (1969). Filmen er, som du sikkert oppfattet, opphavet til navnet på bloggen. Jeg har alltid vært en stor Hitchcock-fan (faktisk så var Hitchcock grunnen til at jeg ble filminteressert) og da er det på tide med en anbefaling fra en litt ukjent film fra «The Master of Suspense».

 

 

 

 

Read Full Post »