Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘britisk’ Category

I anledning cinemateket sin Powell & Pressburger retrospektiv såg jeg  The Thief of Bagdad (1940) av bl. andre Michael Powell

En patriarkalsk koloni-glorifiserende film som stiller seg i rekken av britiske koloniforherligende fortellinger i god gammeldags Robinson Crusoe-tradisjon. Mannen er i fokus, nemlig den hvite kongen som blir lurt av en ond medhjelper og nedgradert til blind tigger. Han får seg en trofast østlig medhjelper (den koloniserte) som selvsagt elsker mesteren sin og han har en trofast prinsesse som vil tjene mannen sin. Målet er selvsagt å vinne prinsessen og forhindre at hun gifter seg med den onde Jafar (spilt av Conrad Veidt). Det er lett å være kritisk til de underliggende temaene i denne filmen, men det er vanskelig å motstå det fantastiske universet man blir vist. Her er herlig technicolor, masse herlige spesialeffekter og sprudlende skuespill. Selv om greenscreen av og til er litt grell, så er sjarmen intakt. Filmen er lystig og lett, men mangler kanskje litt spenning i noen sekvenser. Dette er vel ikke akkurat Powells styrke som regissør. Conrad Veidt er karismatisk og har en virkelig stor utstråling og manuset har mange vittige replikker.Alt i alt er dette en fin nostalgisk film, som virkelig er av sin tid både på godt og vondt. Uansett er dette en film verdt å se.

Read Full Post »

Peter Watkins «The War Game» kom ut i 1965, midt i den kalde krigen mellom vesten og Sovjet, og ble bannlyst fra britisk TV; den var rett og slett for realistisk. Myndighetene fryktet massehysteri, noe jeg anser som en rimelig antagelse fra deres side. I filmen ser Watkins for seg hva som ville ha skjedd skulle England bli angrepet av atombomber. Resultatet er en angstfremkallende, hårreisende og hyperrealistisk film som både sjokkerer og opplyser. Watkins har gjort mye research på forhånd basert på bombinger i både Tyskland og Japan, så scenarioene han viser er ganske tett opptil hva som ville skjedd i England om et angrep hadde forekommet. Evakueringer hadde skapt sosial uro, fordi folk må huse flere enn de har mat og kapasitet til. Lik må brennes før pårørende får sett de på grunn av sykdommer, mangel på mat skaper ranssituasjoner og opprør mot politi som igjen fører til henrettelser av sivile. Og på toppen av alt dette: de fysiske skadene av atombomber. Øyner smelter av lyset. Tekstiler tar fyr. Sjokkbølgen utsletter. Og i tillegg oppstår et fenomen kalt ildstormer som blåser folk overende og antenner bygninger.

I tillegg til å opplyse oss om hva som kan skjer, viser Watkins folks uvitenhet om atombomben og dets konsekvenser gjennom gate-intervju. Watkins er bekymret over folks uvitenhet om farene de står ovenfor og hva konsekvensene av et angrep ville være. De naive og uvitende britiske menneskene er klippet inn i mellom alle de fryktelige og brutale fiksjonsscenene av et atomangrep. Filmens stil er som en dokumentar/nyhetsreportasje med kommentatorstemme, intervju (noen virker autentiske, mens de fleste er oppstilte), tilsynelatende autentiske klipp av branner og en del håndholdt kamerabruk. Den har en mørk og dyster realisme som skremmer og frembringer angst. Selv om den kalde krigen er over, eksisterer det fortsatt atombomber og selv om faren ikke føles umiddelbar så er det likevel en tankevekker å se denne filmen. Om filmen faller i smak anbefaler jeg å se «Paranoid Park» fra 1971 av samme regissør.

Filmen varer i 45 minutter  og kan sees her: http://video.google.com/videoplay?docid=2864871032688882557#

Read Full Post »