Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘jean pierre melville’ Category

Av og til sier bilder mer enn ord. Med filmanbefalinger i bilder hopper jeg over beskrivende tekster og lar bildene (forhåpentligvis) pirre nysgjerrigheten din. Denne gangen er det en fransk film fra den anerkjente regissøren Jean-Pierre Melville. Melville spesialiserte seg på kjølige og stilfulle filmer som ofte har sine røtter i krim og film noir.

Read Full Post »

Under 2. verdenskrig i Frankrike, opererer en gruppe motstandsfolk med sabotasje mot tyskere. Melville tar oss med inn i gruppen og lar oss følge de gjennom arrestasjoner, flukter, intriger og tunge avgjørelser. Resultatet er en perfeksjonert medrivende fortelling som hele tiden holder oss interessert. Denne filmen appelerer til guttungen i meg. Den inneholder en slags barnslig fascinasjon for spenning, noe Melville egentlig har i de fleste av filmene sine. Melville var veldig glad i amerikansk kultur og film, noe som gjenspeiles i denne filmen. Han er ikke opptatt av symbolikk, men en velfungerende historie og veloppbygd spenning.

Noe av min Melville-interesse kommer kanskje av mitt lidenskapelige forhold til Alfred Hitchcocks filmer, men Melville tilfører det sin egen personlige vri. Det som blir interessant er den fransk-amerikanske hybriden som oppstår, i tillegg til at Melville alltid tar seg god tid til å fortelle en god historie. Siden Melville hadde sitt eget studio og var sin egen sjef, hadde han muligheten til å forme filmene sine slik han ønsket det. I denne filmen om den franske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig unngår han å glorifisere vold, og problematiserer dens rolle sett fra en humanistisk synsvinkel. Melvilles teft for å skape intense scener er tilstede her. Han er smart nok til å ikke bruke musikk under spenningssekvensene, og ellers være sparsom ved å bruke musikk i det hele tatt. Filmen innehar en kald blå-grå farge, en vemodig farge, og den låner elementer fra film noir (for eks. Voice-over og rolige, staute karer som gjør lite utav seg skuespillmessig) Jeg kunne egentlig valgt hvilke som helst av Melvilles filmer, da alle er virkelig gode, men grunnen til jeg valgte denne er fordi:

1. Den fungerer som en utmerket spenningsfilm, som noe av det beste fra Hollywood blandet med en fantastisk estetikk, regi og en europeisk ro i fortellerstilen
2. Den er kanskje Melville mest humanistiske, som ikke bare er opptatt av tøffhet, men av å stille moralske spørsmål rundt mennesker, moral, vennskap og lojalitet.

Jeg vil også anbefale Le Samouraii som er egentlig like god som denne her, Bob le Flambeur og Le Cercle Rouge.

Read Full Post »