Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kelly Reichardt’

 

Sjekk ut artikkelen min om Kelly Reichardts glimrende film Meek’s Cutoff på montages.no

Reklamer

Read Full Post »

Meek's Cutoff av Kelly Reichardt

Meek’s Cutoff

Amerikansk indie-regissør Kelly Reichardt har tidligere laget filmer som Old Joy (2006) og Wendy and Lucy (2008). Denne gangen har hun laget film om amerikanske bosettere i Oregon på 1800-tallet.  Filmens stillbilder ser nydelige ut, og Michelle Williams har fått mye skryt for rollen sin i denne filmen.  Gleder meg. Håper den blir satt opp på norske kinoer. Kanskje i løpet av sommeren?

Tree of Life

The Tree of Life

Den ikoniske amerikanske regissøren Terrence Malicks nye film kommer på norske kinoer i september (i følge imdb). Filmen omhandler visstnok traumer av modernitet; følelsen av isolasjon og fortapelse i 1950-tallets USA. Filmen har både Brad Pitt og Sean Penn på rollelisten. Så godt som alle av Malicks filmer har blitt hyllet av både filmkritikere og publikum. Helt fra 70.-tallets Badlands og Days of Heaven har Malick utviklet et virtuost filmspråk som ofte sentreres rundt naturen, noe denne filmen garantert kommer til å spille videre på.

 

Melancholia

Melancholia

Den danske auteur’en og provokatøren Lars Von Triers nyeste film er visstnok en science fiction katastrofefilm som skal kanskje ha premiere i mai (igjen i følge imdb). Charlotte Gainsbourg og Kirsten Dunst spiller hovedrollene som to søstre. Vi følger visstnok søstrenes forhold mens jorden er på kollisjonskurs med en gigantisk planet. Forventer at dette blir nok en intens og mørk opplevelse ala Antichrist, som kanskje var en av det forrige tiårs mest interessante filmer.

 

Cave of forgotten dreams

Cave of Forgotten Dreams

Den rutinerte tyske regissøren Werner Herzog er aktuell med en ny dokumentar (tidligere har han laget dokumentarene Encounters at the end of the world og den anerkjente Grizzly Man). Denne gang har han laget en 3-D-dokumentar om hulemalerier. Herzog undersøker de eldste hulemaleriene som vi kjenner til fra en hule sør i Frankrike. Jeg gleder meg til Herzogs inderlige og filosofiske betraktninger om disse fascinerende maleriene fra menneskets begynnelse. Og så i 3D!  Filmen ble visstnok vist på Kosmorama i Trondheim. Norsk kinodistribusjon er foreløpig ukjent.

Read Full Post »

Posted Image

Old Joy av Kelly Reichardt.
Likte veldig godt Wendy & Lucy (også av Reichardt) og hadde forhåpninger til Old Joy med soundtrack av selveste Yo La Tengo. Filmen er en lavbudsjetts saktegående indiefilm med mye god stemning og atmosfære, og med en subtil historie om et gammelt vennskap. Den inneholder en intrikat beretning om to kompiser som reiser ut i ødemarka for å unnslippe samfunnets kvelende grep. Ut av dette blir vi servert politikk (filmen åpner og slutter med radiodebatter om landets tilstand, en dypt pessimistisk tone som preger hele filmen, samt klasseforskjellene mellom de to vennene), vennskap med homoerotiske undertoner og fremfor alt hvordan veiene vi velger i livet fremmedgjør tidligere bekjentskap i og med at vi forandrer livsfilosofi og verdier. Den ene kompisen er i et fast forhold og kommende far, er vellykket i lokalmiljøet og har hatt få problemer med å tilpasse seg samfunnets krav. Den andre, spilt av Bonnie Prince Billy (aka Will Oldham), er en samfunnstaper som ikke klarer å innbefinne seg i de sosiale strukturene, middelklasselivet samt kapitalismens beinharde krav til arbeid og flittighet. Under filmens forløp hintes det til at kompisene har hatt et nært forhold tidligere,noe som har blitt forsømt i det voksne liv. Den vellykkede middelklasse-mannen distanserer seg fra følelsene sine og ser forskrekket på Oldhams karakter når han får et følelsesmessig sammenbrudd. Oldhams karakter må «ta seg i sammen» og fortsette å opprettholde distansen resten av turen, som til slutt får en forløsning ved en av Oregons varme kilder i et slags klimaks som jeg velger å tolke erotisk. De returnerer til slutt til sine middelklasseliv og er stilltiende enig i at de må skille vei og ikke tale om det som skjedde for å opprettholde sine respektive fasader.

Beklager for litt spoilers, men jeg tror ikke dette vil ødelegge opplevelsen av filmen og er således min tolkning av den. Anbefales ihvertfall varmt!

Presumed Innocent av Alan J. Pakula

Historien er som så: En ung lovende kvinnelig advokat blir funnet drept og Harrison Ford får i oppgave å etterforske dette. Etterhvert viser det seg at han var involvert i et forhold til kvinnen og det blir funnet bevisgjenstander for at han var hos kvinnen kvelden da drapet tok sted. Han må prøve å bevise sin uskyld og med det oppdager korrupsjon og ulovligheter innenfor både rettsvesenet og politiet. Filmen er en mørk, noir-aktig drama/mysterie/rettssalfilm regissert av Alan J. Pakula som er kjent for å regissere politiske thrillere ala «All the Presidents men». Jeg liker Harrison Ford når han er den stoiske, tilsynelatende stabile mannen med noe å skjule. Pakula har et godt grep om historien og lar den utspille seg rolig i en verden hvor alle virker korrupt og hvor systemet arbeider for å skjule dette. Pakula bruker et par poetiske tilbakeblikk jeg liker godt, hvor Fords karakter ser for seg den døde kvinnen i et to-sekunders stilltiende øyeblikk i senga hvor hun ser sensuelt på ham. Dette tilbakeblikket dukker opp flere ganger og skaper en veldig god atmosfære. Pakula bryter det mystiske opprettholdt i dette stilltiende, Resnais-aktige tilbakeblikket med lengre ordinære tilbakeblikksekvenser, noe jeg føler saboterer litt selv om det kanskje driver det narrative fremover. Rettssaksscenene er heldigvis ikke alt for dominerende og har ihvertfall en nerve i seg (rettssak-filmer er ofte litt kjedelige, synes jeg). Uheldigvis kommer det en lei twist på slutten som ødelegger alt det tvetydige som har hendt forut og omskaper filmen til en «who-dunnit». Leit. Filmen er ihvertfall delvis god, men dessverre ødelegges dette av noen dårlige valg underveis.

Read Full Post »