Hitchcocks favorittfilmer anno 1939

Alfred Hithcock, the master of suspense som han så treffende ble kalt, er  mannen som fikk meg interessert i film. Jeg kom over en liste over hans favorittfilmer fra 1939 som jeg tenkte jeg skulle dele.  Hitchcock var kanskje ikke den som skrytte mest av andre regissører og favorittene hans er ikke så mye omdiskutert (foruten hans favoritter av egne filmer, vel å merke). Det eneste jeg har lest fra før var at han var en stor beundrer av Fritz Langs «Der Müde Tod» (som jeg også setter veldig høyt) fra 1921. Men i følge boken «A life in darkness and light» av Patrick McGilligan er dette listen han gav i 1939:

1. Saturday Night (1923, Cecil B. De Mille)

2. The Isle of Lost Ships (1923, Maurice Tourneur)

3. Scaramouche (1923, Rex Ingram)

4. Forbidden Fruit (1921, C.B. De Mille)

5. Sentimental Tommy (1921, John S. Robertson)

6. The Enchanted Cottage (1924, John S. Robertson)

7. Variety (1925, E.A. Dupont)

8. The Last Command (1928, Josef von Sternberg)

9. The Gold Rush (1924, Charles Chaplin)

10. I am a Fugitive from the Chain Gang (1932, Mervyn le Roy)

The Last Command av Josef von Sternberg

Mye rart og ukjent her, og det meste er fra stumfilmepoken. To av dem er ansett som tapt; «Saturday Night» og Tourneurs «The isle of lost ships», som også er de to øverst på listen. De tre siste på listen er ansett som mesterverk og resten gjenstår som kuriositeter. Jeg har ikke sett noen, bortsett fra The Last Command og The Gold Rush som begge er strålende. Litt rart at Hitchcock holder De Mille så høyt, da han er kjent for ganske naive, storslåtte og tradisjonelle filmer. Hitchcock har alltid vært mer opptatt av det morbide og mørke, noe som man sjeldent finner hos De Mille (etter det jeg har forstått, ihvertfall). Han har ikke listet noe fra tysk ekspresjonisme,  eller sovjetisk film, noe som er veldig merkverdig siden Hitchcock var veldig inspirert av begge disse retningene (von Sternbergs film er kanskje delvis ekspresjonistisk i uttrykk og lyssetting). Mulig at han ble spurt om sine amerikanske favoritter. Hvem vet. Denne listen tror jeg ikke finnes på nettet i det hele tatt, jeg finner den ihvertfall ikke via google. Interessant er den, ihvertfall siden den viser kanskje en litt ukjent side av Hitchcock.

 

Scaramouche, 1923

 

Read Full Post »

Sist sette film: Das Wachsfigurenkabinett (1924) regissert av Paul Leni

Dette er en ekspresjonistisk «episodefilm» (ikke ulik Fritz Langs mesterlige «Der Müde Tod» fra 1923) som tar plass i et voksmuseum. En ung dikter (spilt av skuespilleren og senere hollywoodregissør William Dieterle) blir leid inn av innehaveren for å dikte historier til tre av de mest populære voksdukkene for å tekkes publikum. Vi blir deretter transportert inn i hans diktninger. Først til en arabisk historie med en sultan (spilt av Emil Jannings)med en magisk ønskering, deretter til en historie med Ivan den grusomme (her er det tydelig at Eisenstein har hentet inspirasjon til filmene han lagde på 40-tallet. Conradt Veidt (han fra Caligari) er veldig lik han i Eisensteins versjon), og til slutt en med Jack the Ripper. De forskjellige episodene er inneholder eventyr, humor, dystre skildringer og til slutt ren horror. Historiemessig er de ganske enkle og egentlig ikke så fryktelig interessante i seg selv. Det er bildene, mise-en-scene og de ekspresjonistiske kulissene som gjør denne filmen severdig. For det er den så absolutt. Forresten så har slutten har en veldig interessant sekvens med en utradisjonell bruk av dobbelteksponeringer; en filmatisk crescendo. Absolutt interessant.

Read Full Post »